Spenningen og forventningene utover våren og forsommeren ble utløst da vi entret Polarlys i Tromsø natt til lørdag 22. juni. Nå var vi i gang. Et par dager i forvegen var pakkinga allerede i gang. Og ville alt dette som vi skulle ha med, få plass? Jeg la utstyr og pakkposer utover gulvet så det lignet en kajakk bare det, men? Der skulle jeg jo selv sitte. Jeg delte haugen i to og dermed skulle kajakken helst ha vært 7 meter lang. Jeg prøvepakket i hagen, men hvor mye mat og kjøkkenutstyr ville gourmetkokken Jan Thomas be meg frakte? Kajakken burde rimeligvis være 8 meter. En 14 dagers padletur krever nemlig sitt. Nå var vi turister. Vi gled merkelig nok inn i mengden i salongene, og min kone mener det kan skyldes vårt gråe stenk ved tinningen for ikke å si over hele skallen. Akkurat som majoriteten om bord.
Fra salongen nøt vi utsikt i Trollfjorden og studerte lenger sør i Raftsundet utsynet over Vestfjorden. Langt i det fjerne lå Hamarøy. Skulle vi over der om en 10 - 12 dager?
Kartet viser i store trekk hvordan ruta vår ble. Overnattinger på Dypingan sør for Vega og Kilvær i Vega kommune, Måsvær i Herøy komm. Sandholm på Dønna, ved Hestmona i Lurøy, ved Bolga på Meløy, på Sørfugløy i Gildeskål, utenfor Bodø, på Vettøy og Lauvøy i Steigen, Sørdal på Hamarøy før vi krysset Vestfjorden.
Hver dag hadde vi som regel to stopp, først for kaffepause, så for lunsj.
Vi brakte med oss nokså mye mat, men provianterte på Sleneset i Lurøy komm. På Bolga og i Hellnessund i Steigen. Her etterfylte vi vann og kjøpte litt ekstra drikke.
Fiske ble det bare en dag. Med litt slakkere tempo skulle vel det ha bidratt til en rekke middager.
Vi hadde tre telt. To kokkelag. Vårt eneste felles for alle fire var en presenning og en termos.
Lasten i kajakkene var omkring 60 kg.
Neste ettermiddag i Brønnøysund. Lang transport og bæring til flytebrygga. Her er vi etter hvert klare for første økta.
Første natta lå vi på Dypingen. Noen holmer like sør for Vega. Vi hadde lagt ut mellom øyene ved Lilletorgnes. Nå var den opplagte plan å gå utenfor Vega og lengst vekk fra Ylvingen og eventuelle kulturetablissementer, gallerier og kunstnere som i løpet av årene har etablert seg på de "ytterste" skjær. Vå rast og kaffepause gjorde vi i en urørt og idyllisk vik med elv på vestsiden.
Like utenfor og litt lenger nord speilet Søla seg i blank sjø.
På Hysværøyan lunsja vi og ble overrasket av tåke. Dertil kom vinden. Surf i tåke til Lånan var utelukket. Det ble i stedet surf nordvest til Kilvær. 15 km/h i surf enkelte ganger til 2. overnatting.
Jeg var en snipp innom Sandvær, mens Ernst, Trond og JT kun tangerte molmene. Straks var det leting og søk. Enda jeg padla fremst. Konklusjon: Det er ikke den som padler fremst som leder an, men den som padler strake vegen. Som f. eks. til kvelding på Måsvær. Lunsjen ved Øksningan.
Jeg gir mye for at dette er fra campen på Måsvær. Ernst, Trond og JT ved grytene.
Neste dag fik vi Lovund i sikte. Og langt ute Træna. Dagen ble litt kort. Vi stoppa på lille Sandsteinen like nord for Havsteinen for å lunsje. Det blåste opp, og i motvind ville strekket over til Sleneset bli i drøyeste laget. Dette ble turens eneste halve hviledag.
Vi forlater Sleneset etter handletur på Coopen og varm lunsj på kafeen. Foran oss en endeløs åpen strekning til Hestmona. Motstrøm og nesten motløs de to milene. Men fin camp på ei lite øy mellom Hestmona og hurtigruteleia. Like ved polarsirkelen.
Mot Rødøyløva, som vi ser på nært hold under.
Vi fortsatte over Oterværfjorden og forbi Svinvær til kvelding på en holme like sør av Bolga.
som vi her ser i et tilbakeblikk etter handel på butikken. Det endelige mål denne dagen var Fugløya, men først skulle vi runde Kunna. Jeg lå litt bak, men mine venner skal være synlige om du klikker på bildet.
Overfarten til Sørfugløy var av den blankeste sorten.
Etter å ha rota litt mellom holmene på Sandvær valgte vi stranda like ved bebyggelsen på Sørfugløy. Fint mottatt - bortsett fra av knotten.
Rosa voksduk på stranda. Bak ligger et av kystens mest spektakulære klatrefelt. Her skal det være klatresamling i august. Brakka i bakgrunnen blir rigget i stand. Neste dag var vi innom Nordarnøy på handel før vi rasta på en holme i "Følvika". og blankt.
Siste dagsstrekket over Saltfjorden ventet på oss. Stille. I Bodø - dvs langt utenfor - på Ytre Hjartøy slo vi leir for kvelden. Her den eneste fjelltur. Landegod ligger like utenfor. Utsyn fra toppen.
Ferden fortsatte i Landegodfjorden, over Mistfjorden til lunsj på holmene litt sør for Kjerringøys gamle handelssted. Kulturinnslag på dette "hamsunske" sted ble omgått via en rute gjennom Karløyvær til leir på Vettøy sør i Steigen. Og vi kunne ikke klage på været
eller på leirplassen.
Neste dag var vi innom Helnessund på handel før vi fortsatte med Lauvøya i Lauvøyvær utenfor Engeløya. Litt vær og igjen en påminnelse om at den som padler foran ikke alltid har styringa.
Jeg ville inn, men "kroppsspåket" tydet på at jeg bare lekte og surfet i bølgene som bare ble større innover på grunt vann! Spredning i feltet - ikke bra!
Neste dag har vi passert Engeløya. Her rast. JT ber meg ta bildet av Stuegris. Og så lurer han på om han skal anskaffe en kajakk til. Blir den hengende på stueveggen hjemme er navnet opplagt Veggelusa. Dermed er det tvilsomt om den kan henge i naustet. Samme kveld er vi kommet til Dalsvær på Hamarøy. Her fra den lille fjorden utenfor vår siste camp. Sønnafor men skjult for oss finnes Hammarøyskaftet.
Vi fisker for første gang. På dekket kommer det makrell og sei. Både JT og jeg får fisk. To peninger ligger i gresset på land, men redder æren ved å gjøre opp og filetere. Den eneste ferskfiskmiddagen!
Så sto Vestfjorden for tur. Rake vegen over til Risvær og så vestover gjennom Moldøra til Svolvær.
Her skimter vi Vågåkallen til venstre i bildet. Vi la over på nesten blank sjø, og det var vel også betingelsen?
Zoom og tilbakeblikk til Hammarøyskaftet.
To tredels over fjorden endra vi kursen og satte mot land på Inngjeldøya. Tvilsomt å lande der uten i maksvær.
Ruta videre går gjennom Moldøra midt i bildet. Inngjeldøya viste blomsterprakt som så mange andre øyer og holmer.
Idyllisk strand på Store Molla, men for ei sand! Vi sank i til anklene!
Vi klager ikke på været - heller ikke på siste etappen, men det røynet på.
Så rundet vi moloen og vinket til Fiskerkjerringa
og gled vi inn på vågen.
Utpakking på flytebrygga til stor forundring for tilskuerne. Kunne disse små farkostene romme så mye? Hvilken beundring førstemann her fikk vites ikke.
Vi er selv ansvarlige for lastinga,
men må med engstelse se på at de hives om bord.
Denne smakte godt. Svolvær var i turistene vold på en aldeles vakker sommerkveld.
Takk til farkostene!
Turen var like innpå 44 mil. Vi brukte 12 dager. Noen ømme muskler, trælete og såre hender, men ellers følte vi oss sterke og fremdeles velfødde.
