mandag 21. desember 2015

Hvalsafari i høst

Rundt 50 padlere møtte til treffet. Det ble utfordrende å arrangere og ikke minst å ta vare på hverandre. Det blåste sterkt lørdagen. Beste område var faktisk på vågen innenfor Vågsøya. Men å fotografere var verre i grov sjø. Min store opplevelse var delaktigheten i tre hvalers middagsmåltid. Jeg ble bokstavelig talt sittende på kanten av "tallerken" da havet slo kul på seg, silda sprutet og rett opp av sjøen kom de glefsende beista så like ved. Bildene for øverig fra ytre del av Kaldfjorden øst av Vågsøya.
Denne kan det være mulig å bestemme. 
Hvalen dykker mens den er på veg mot meg.
Et heldig sammentreff av refleks ga med disse sjateringer i en ellers nokså svart ryggfinne.


I knapp uke seinere var det bare Harvey og jeg som dro ut. Det var midt i uka. Nå lå vi vest av Fiskøya og omtrent midtfjords.  Her boltret  spekkhoggerne seg. Knølhvalen så vi lite til. Men på hjemvegen mot Skulsfjord møtte vi hvalen.



Når flokken dykker skjer det i rask rekkefølge eller samtidig.
kk
tre hvaler 
hh
yy
yy
yy
rrr
2. desember var vi igjen ute på sjøen. Det var snaut med bilder (alle så godt som mislykket), men mye hval og spetakkel. Trivelig på sjøen!
hh
gg
Ung hval med kvass ryggfinne. 
gg
Det er mulig jeg kan bestemme navn på hver av dem så snart den nye databasen legges ut.









Sykkeltur Gappo - Pältsa og retur i august

Stien mellom Geainovuohppi forbi Pältsastugan og opp til Gappo og ned til Rognli i Signaldalen har blitt en populær rute for terrengsykling. Bent fikk lyst til å prøve fatbiken sin på strekninga og jeg ble med på gamle scott med dempere på forhjulet. Fulldemper kunne vært passende  og det viste jeg som gjorde turen for et par år siden. Nå tok vi imidlertid opp Signaldalen med sikte på å snu og vende tilbake etter en visitt på Pältsa.



Det ble i all hovedsak en lett tur. Første overnatting på Gappo. Så videre innover og sørover. Samene har opparbeida 4hjulingstråkk vest for Gappojavri. Så vi fulgte denne leden nedover i stedet for å følge andreaskorsene på østsida. Men nede i sørøstenden tar vi over på "morenen" som geologisk er en esker. Denne fantaskiske ryggen stekker seg herfra og ned til Pältsa og videre men ikke fullt så markert østøver langs elva Kummaeno


På eskeren er det ikke alle steder mulig å sykle. Før løs grus, nokså bratt og/eller smalt på toppen mellom steinene. Men i det store og hele kunne vi sykle.




Vi passerte Pältsastugan, men prata med vertinna før vi fortsatte østover. Jeg tror snudde sknapt en kilometer fra renvaktarstugan nede i dalen.


Retur til Pältsa. Her ble det overnatting og badstue. På den store hytta var det bare to til foruten oss. Og badstua var vedfyrt forståss!




Det ble en ny overnatting på Gappo. Lang kveld




Neste morra tåke og vått. Turen ned Signaldalen er jo en prøvelse. Ulendt er det og ikke mindre utfordrende av dype hjulspor og utspylte renner i stier og veger. Siste delen derimot er en fryd. Da gikk det unna!



ff

onsdag 27. mai 2015

Holmbukttind 27. mai

Det var et forsøk på å nå hovedtoppen der inne, men det så ikke så lovende ut. Vi ville brukt mye tid og værutsiktene nokså labre. 

Snø ned til morenen
Stille på Ullsfjorden

Halv-elleve-steinen. Vi nådde den 10 minutter etter skjema. Her er vi i gang igjen. Geir og Bent.

Geir på Holmbukttind. Vi er klar for å kjøre ned igjen. 

søndag 24. mai 2015

Tur gjennom Katalonia

Vi var tilhengere på Jarles og Jan Børres vandring langs G4 gjennom Spania. Denne gangen gjaldt det strekningen fra Montserrat til Puigcerda oppe i Pyrineene. Vi tilhengere var Bent, Jan Thomas og jeg. Turen ville ta 8 dager. Alle ære til Jarle for planlegging og for bestilling av hoteller og hospitser. 

Her er vi ankommet Monestir de Montserrat. En turistmaskin. Men fjellene og stiene bak var merkelig frie for maset. Vi tok en kveldstur opp på den høyeste; Pic st. Jorge på 1238 m. 

Denne kjeipen kunne vi se fra flere kanter både på kveldsturen og i dagene i etterkant. Det er Cavall Bernat. 300 meters klatrerute på det merkelige konklomeratet. Engang sjøbunn der elvegrus og sedimenter fra sjøens dyr ble kittet sammen og så reist og foldet. Siden krakelert og slitt av tidens tann. 

Cavall fra nordsiden på første vandringsdagen. Et par klatere lirket seg sakte opp midt i front.


Ellers følger bare noen glimt av vandretruren. Her en gammel murvegg i St Vincenc de Castellet. som var vårt andre overnattingssted.   


Andre dagen traff vi på dette gamle kapellet. Vi ble vist inn. 

Sparsomt interiør.


Lenger opp i åsen lå en kirkeruin. Vi ble etterhvert nokså vant med den slags. Noen som denne, andre i god stand. 


Kunne vi ikke rekke et vannhull innen lunsjtid tok vi med vin og brød. Alltid plasserte vi oss i skyggen. Helst i et lite drag med vind. Ellers var det dirrende varmt og en duft fra alle planter som og krydderhylla hjemme skulle ha falt ned og knust.   


Ruta vår fulgte i hovedsak dalføret med elva Llobregat. Her er jeg nede for å hilse på den. Jeg kom meg dessverre ikke ned til kulpen. Et bad kunne vært på sin plass. Skjønt kjølende var det knapt. 


Stien G4 la an på å føre oss innom severdigheter, og det var både trapper, murer og broer. Men særlig attraktivt var vertshus, kjølig øl og en sval stue bak tykke murvegger. 


Her i La Quar


Bak vertshuset trapper og kapeller


I Borreda ble vi innkvartert på et nokså flott, men noen slitent hotell. En mann vartet oss opp, både med romtjeneste, middag og frokost. mange tradisjonell retter - alt etter hans egen meny. Her var ingen mulighet til å velge. 


Utenfor hotellet i Borreda. Flere hundre år gamle hus. 600 innbyggere.


Vi var nå på veg inn i Pyrineene. Ruta var lang og vi skulle over fjellet og ned på andre siden. Igjen et vannhull. Det kom riktig beleilig! Her interiør fra baren og resepsjonen.


Her kikker vi oss tilbake



Uviss ruin. Taubanestasjon?


Nå begynner vi å se fjell

Omsider når vi fram til La Pobla de Lillet. Her både middelalderbro og hotellet vårt. Llobregat er en bekk i tørka. Dagens tur var 27 km.


Her et lite gatebilde - trapp og bakke - alt i ett.  


Det var to meget kyndige på blomster og planter. Det gir noe ekstra til oss andre. Her gyvel i full bromstring. Den var ofte å se under turen, gjerne en mengde busker oppetter bakkene.  


Nest siste dagen nådde vi største høyde 2070 moh. Her var blomsterenga nesten som hjemme. Men søta var større og traktformet, Engsoleia derimot kort i stilken. Bekkeblommen nettopp passert på 1900 meters høyde! Sneflekkene trakk seg galloperende tilbake i steikvarmen.


Vi overnattet i Alp. Det var igjen 27 km og 1600 høydemeter. Slitsomt, men og så var det bare sjarmøretappen over til Puigcerda på formiddagen siste vandringsdag. Vi gjorde også en liten skjøt inn i Frankrike til Bourg Mada, en liten filleby! Fra stasjonen i Puigcerda fikk jeg øye på fjell. Her Pic de Font Freda på godt og vel 2700 m.


Et gatebilde som ikke gir et skikkelig godt inntrykk av Puigcerda. 


Så var ved utgangspunktet; Barcelona. Vi klarte oss uten Familia Sagrada og Gaude-monumentet. For noen turist-maskiner. Sagrada var en skuffelse bare sett utenfra! Hvor lurt skulle man ikke følt seg om man gikk inn? I stedet beundret vi og besøkte museet for Joan Miro. Her en skulptur av ham. 


Romerne holdt byen en gang i tiden. Jeg var fascinert av murene.  Her er de lavere partiene i muren fra den gang.


Miro, tegnet, malte og lagde skulpturer


Jeg tjuvfotograferte et av bildene inne. (litt beskåret - så forsøk ikke ta kopier og selge det)


Inne i byen møtte vi kunstutrykk vi ikke hadde de ringeste  mukigheter til å forstå


Derimot ga vi oss til slutt over og tok våre turistroller på alvor: Middag på utstilling midt langs La Rambla.